Nancy "Nan" Goldin

Nan Goldin er en amerikansk fotograf, født i 1953, Washington. Hennes arbeid foregår hovedsakelig i New York, Berlin og Paris. Hun fikk først øynene opp for arbeid med kamera i 1968, da hun fikk ideen fra en lærer. Kun 5 år senere hadde Nan en soloutstilling i Boston, hvor hun presenterte fotografer fra hennes erfaringer i LGBTQ+ miljøet. Etter å ha avsluttet sin utdannelse på School of the Museum of Fine arts flyttet hun til NY, fortsatte hun å ta bilder innenfor det homofile miljøet i New York, og også narkotiske pregede subkulturer. 

Mellom -79 og -86 gjorde hun ett av sine mest berømte verk, "The Ballad of Sexual Dependency", en fotoserie som avbilder estetiske scener som blant annet omhandler bruk av narkotika, voldelige forhold og spesielle øyeblikk. Hun beskrev dette som en dagbok hun lar andre lese. Mange av menneskene avbildet i disse bildene var døde innen 1990-tallet, tapt til AIDS eller overdoser.

Hun har blitt kritisert for å prøve å få misbruk av narkotika til å fremstå som noe glamorøst og tragisk vakkert, noe jeg personlig mener er en sterk fornærmelse mot henne. Hun var tross alt midt i det når det var på det sterkeste i New York, og har sett hva disse substansene kan gjøre med et menneske. Hun mistet flere nære venner til narkotika. Det hun gjorde var å vise resten av verden realiteten i disse subkulturene.

Her er noen av Nans bilder: 

http://jayd.us/image/79261143003

https://38.media.tumblr.com/ead31e686a96d107c45ceffc68c78bc5/tumblr_nd0qp1gUBg1r57lfxo2_1280.png

http://untrustyou.tumblr.com/image/84953419816

http://shoulderblades.tumblr.com/image/89284330824

http://www.americansuburbx.com/wp-content/uploads/2012/12/4319123776_aa5c71a155_o.jpg

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Misty_and_Jimmy.jpg

http://en.wikipedia.org/wiki/File:The_Hug.jpg

Jeg ble helt forelsket i disse bildene

“I used to think that I could never lose anyone if I photographed them enough. In fact, my pictures show me how much I’ve lost.”

—	Nan Goldin

Kilde til fagstoff:

 http://en.wikipedia.org/wiki/Nan_Goldin

Reklame

Oppgave: Reklame! Vi fikk i oppgave å lage en liksomreklame for hva enn vi ville - med eller uten rekvisitter. I utgangspunktet hadde jeg tenkt  lage en klesreklame, men med en "uperfekt" modell, altså en som ikke ser ut som modeller skal. Men, grunnet mangel på ryggrad til å spøre folk om å modellere, endte jeg opp på noe enklere: en reklame for NSB.

Den fantastisk samarbeidsvillige og vakre Kristin er modellen, som var med meg på toget. Jeg ville at bildet skulle utstråle komfort fremfor alt, ettersom at det er det som for mange er det viktigste med kollektivtransport. Hun leser i en bok for å vise hun er avslappet og har det behagelig på toget. 

Fargene hun har på seg er forskjellige toner av svart/grått, og står derfor godt i stil med de andre fargene i bildet. Jeg valgte å skru ned kontrastene, øke lysstyrken og legge over et svakt lag av lysebrun/sepia. Dette for å skape et flatt, moderne og harmonisk uttryk. Jeg hentet inspirasjon fra tidligere NSB reklamer jeg har sett på togene, som ofte er i svart/hvitt eller sepiatoner. 

Fonten jeg valgte er Myriad Pro, som er den samme NSB bruker i sine reklamer. Jeg var også svært heldig og klarte å finne en gjennomsiktig NSB logo som jeg plasserte i hjørnet for å få det til å se profesjonelt og ekte ut. Selve teksten ramser først opp de tre tingene jeg personlig (og sikkert mange andre og) mener at kollektivtransport burde være. Dette er også det reklamen påstår at NSB er. 

Den neste setningen er ment å vise at de forbedrer kollektivtransport med ny teknologi og nye løsninger, samt at de er bedre enn andre former for kollektivtransport. 

Den siste setningen oppfordrer mottakeren til å benytte seg av deres tilbud, og dermed gjøre sin egen hverdag bedre og lettere. Den sier og at hverdagen din lett kan bli bedre kun ved å bytte til NSB.

Originalt bilde:

Dette bildet er mye mer fargerikt, med sterkere kontraster. Disse fargene ville altså ikke passet inn med NSBs moderne og elegante uttrykk.

Kamera: Canon EOS 1100D

F-stopp: f/4

Eksponeringstid: 1/40 sek.

ISO: 1600

Bildekilde for logo: 

http://designmanual.nsb.no/novus/upload/file/Logoer/orig%20NSB%20logo_for%20nedlastning/web/B_NSB_RGB_NEG.png

Kunstportrett

En av de fem oppgavene er portrettbilde. Dette er en type bilde jeg ikke har mye erfaring med, men det var en gøy oppgave å jobbe med. Det som gjorde oppgaven litt gøyere var at det skulle være et kunstnerisk portrett, altså med forskjellige lag og bilder lagt oppå hverandre. Bildet jeg valgte er av den nydelige Heidi.

"Tauriel"

Dette bildet er satt sammen av to bilder: 

Det første bildet tok jeg tidligere i høst, på Forus. Treet står i det gylne snitt, og har omtrent komplimentærkontrast med det gul-oransje mot den knallblå himmelen. Grunnen til at jeg valgte det bildet av Heidi, er fordi jeg syntes det var veldig fint. Det har bevegelse, og personen i bildet utstråler livlighet og glede. I begge bildene har jeg skrudd opp kontrasten og lysstyrken for å få klarere farge. 

I sluttresultatet har jeg lagt bildet av treet over portrettet opp ned, og brukt overlay for å blande de to bildene sammen. På grunn av at bladene er lagt over Heidis rødoransje hår blir komplimentærkontrasten i bildet enda sterkere. Bladenes konturer gjør også at det ser litt ut som håret hennes brenner, noe som gir et tøft inntrykk.

Videre assosierer jeg bildet med "Ringenes Herre" alvene, hvor den eneste rødhårete heter Tauriel. Det er grunnen til tittelen. Både Heidi og Tauriel er veldig energiske karakterer, og passer derfor med "flammene" i håret.

Heidi:

Kamera: Canon EOS 1100D

F-stopp: f/5

Eksponeringstid: 1/50 sek.

ISO: 1600

Treet:

Kamera: Sony SLT-A35

F-stopp: f/11

Eksponeringstid: 1/80 sek.

ISO: 100

Blenderåpning: 4.64

Dyr

Tidlig i høst var jeg på helgetur hos min mor i Sandefjord, hvor vi gikk en del på tur, blant annet på Østerøya. For gøy tok jeg med kameraet - og godt var det, for jeg fikk et veldig bra bilde!

Dette ekornet var på vei ned treet når vi gikk forbi, og jeg rakk å ta et par bilder før det klatret opp igjen. Jeg kan ikke huske å ha sett ett så nærme før. Lyset var rimelig bra til å begynne med, men jeg har redigert det litt for å få frem fargene og konturen av ekornet bedre. Uttrykket ble en bra kontrast av mykt, grønt lys, og den harde mørke delen av bildet som er trestammen. Ekornet og stammen, samt grenene blant bladene skaper dynamikk og spennende linjer i bildet, hvor ekornet er ganske nøyaktig i midten.

Det originale bildet så slik ut:

Jeg ville at ekornet skulle komme tydeligere frem, samt at fargene i bladene skulle være sterkere. Så jeg har økt temperaturen, kontrasten og lyset. Jeg har også gjort de lyse delene lysere, og de mørke delene mørkere. På tinten endret jeg den til -23, altså ble bildet grønnere og dermed mykere. I det redigerte bildet omgir lyset ekornet på en mye finere måte.

Kamera: Sony SLT-A35

F-stopp: f/5.6

Eksponeringstid: 1/125 sek.

ISO: 1600

Blenderåpning: 4.97

Mikromennesker

I denne oppgaven fikk vi til gjøremål å plassere små mennesker inn i en stor verden - eller omvendt. Altså skulle vi redigere folk inn i omgivelser slik at de enten så ut som kjemper eller miniatyrer i forhold til bakgrunnen.

"Paradis"

Til dette bildet hadde jeg mange ideer men, på grunn av min egen dårlige beregning av tid, lite tid. Derfor endte jeg opp på skolebiblioteket med to gode venner, Are og Marte. Konseptet er rimelig enkelt. Jeg tok bare bilde av en av bokhyllene og bestakk dem til å posere. Jeg synes de gjorde en rimelig bra jobb. Jeg ble fornøyd med at Are ble lysere i bildet, ettersom at han sitter lengre ute på kanten, mens Marte står delvis skjult bak bøkene og får dermed mer skygge på seg. Jeg likte også at de ikke står så alt for tydelig ut i bildet: som om de hører til på bokhyllen. Grunnen til at jeg valgte den tittelen er fordi jeg tror paradis for mange ville være det å bo blant bøker.

Det er alt i alt et ganske mørkt bilde, men personene kommer likevel tydelig nok frem til at man legger merke til dem. Jeg ble fornøyd med den effekten at de ikke er blikkfanget, som om de faktisk bodde der og helst ikke ville bli sett. Lyset på de lysere bøkene i bakgrunnen gjør at de blir blikkfanget i bildet. Deretter legger man merke til menneskene. Forgrunnen er dessuten klar, mens bakgrunnen er uklar, noe som gjør at man lett legger merke til personene, til tross for at det er lysere bak. 

Hvis jeg skulle endret på noe ville jeg ha plassert mer fargerike eller lysere bøker i forgrunnen hvor Are og Marte er, slik at de står litt tydeligere frem. Samtidig liker jeg godt den tidligere effekten, men komposisjonsmessig ville det nok vært bedre hvis de var blikkfanget.

Annet enn å klippe ut personene og lime dem inn i bildet har jeg ikke redigert mer enn litt på lysstyrken på hovedbildet, jeg lysnet det litt. 

Kamera: Canon EOS 450D

F-stopp: f/5.6

Eksponeringstid: 1/200 sek.

ISO: 1600

Giffin'

Gif: Graphics Interchange Format. Gifs are imagefiles that are compressed to reduce transfer time. 

(http://nb.urbandictionary.com/define.php?term=GIF)

"Breathe in, breathe out"

Ideen til denne gifen var originalt å ha skyene i en bevegelse over himmelen som sto på evig loop, men etter ide fra læreren bestemte jeg meg for å lage den sånn at skyene går frem og tilbake. Dette gir et inntryk av at himmelen "puster".

Gifen er laget i photoshop og er ikke redigert videre enn at bildene er satt sammen til en gif. På kameraet satte jeg temperaturen på bildet langt ned slik at himmelen ble blåere enn den egentlig var. Det er ganske mørke bilder, hvor til og med den hviteste delen i skyene er blålig. Dette synes jeg gir et ganske melankolsk uttrykk.

Kamera: Sony SLT-A35

F-stopp: f/10

Eksponeringstid: 1/160 sek.

Blenderåpning: 3.61

ISO: 100